Salmon

Grunnskule

Sunnmøre museum

Det var ein gong

Eventyra er ein viktig del av kulturarven vår. I hundrevis av år var dette ein munnleg tradisjon, og eventyra hadde mange lokale variantar. Først på 1800-talet vart mange av desse nedskrivne av folkeminnesamlarar som P.C. Asbjørnsen og Jørgen Moe.

Når vi fortel eventyr prøver vi å gjenskape stemninga som må ha vore den tida da eventyra var munnlege. Det er ikkje skodespel, men vi bruker ofte gjenstandar som hjelper elevane å skjøne gamle uttrykk som ofte dukkar opp i eventyra.

Dersom klassen er større, deler vi dei opp i to grupper, der den eine får leike ute, eller i eit rom i fjøset der vi har mykje spennande å leike med. Ein lærar/assistent må vere saman med dei der.

Gruppene får da ca. 45 minutt med kvar aktivitet, til saman 90 minutt.

Eleven skal kunne «lese og lytte til eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse frå samiske og andre språk, og samtale om kva tekstene betyr for eleven».

«utforske og presentere korleis menneska levde for ein til to menneskealdrar sidan».

«utforske kulturminne og korleis menneska levde i den tida kulturminna er frå, og samanlikne med korleis vi lever i dag».

Plum

Barnehage

Jugendstilsenteret og KUBE

Hvilken lyd lager leire?

I omvisningen blir vi kjent med Brit Dyrnes og hvordan hun jobber med leire som sitt materiale. Vi skal se nærmere på hvordan leire kan brukes til å fortelle historier og om ulike tilstander mennesket kan være i. Kan et kunstverk være trist eller glad? Og hva har en dorull med denne utstillingen å gjøre? 

I tillegg undersøker vi ulike gjenstander Brit har samlet på i løpet av livet. Hva samler en kunstner på? Er det annerledes enn det du samler på? I rommet "svev" samtaler vi om hva en tanke er og om hvor forskjellig vi alle kan tenke. Hvordan tenker du at lyden av leire er? Dette finner vi kanskje ut av i løpet av besøket. 

I omvisningen legges det til rette for at barna selv skal få undre og sette ord på det vi ser.

Etter omvisningen lager vi vår egen leireskulptur på verksted. Vi bruker selvtørkende leire og kombinerer dette med naturgjenstander som barna har samlet og tatt med seg. 

Det er fint om barnehagen har latt barna samle sine egne gjenstander i forkant av besøket. Noen eksempler kan være bark, stein, kongler, skjell eller andre spennende materialer naturen byr på. Gjenstandene bør ikke være større enn en barnehånd, og skal brukes til å lage collager med leire. 

Gruppestørrelse: Opptil 10 barn med to voksne

Lyden av leire – grunnskole

I omvisningen blir vi kjent med Brit Dyrnes og hvordan hun jobber med leire som sitt materiale. Utstillingen viser flere arbeider hun har laget de siste årene. Vi skal se nærmere på hvordan leire kan brukes til å fortelle historier og om ulike tilstander mennesket kan være i. Kan leire ha en egen lyd? Kan et kunstverk fortelle noe om følelser eller tanker?

I tillegg undersøker vi ulike gjenstander Brit har samlet på i løpet av livet. Hvilke gjenstander trenger en keramiker? Hva samler en kunstner på? I rommet "arv" ser vi på gjenstander, verktøy og personer som har vært viktig for Brit gjennom 40 aktive år som kunstner. I "biblioteket" får vi bla i kunstnerens eget bibliotek. 

Vi avslutter med et leireverksted. Klassen oppfordres til å ta med noen gjenstander de har samlet ute. Dette skal brukes som utgangspunkt i leireverkstedet hvor vi skal utforske og bli kjent med leiren som materiale. 

Brit Dyrnes, Tilstand 5, 2017/2019 © Brit Dyrnes / BONO.

Green Dark

Omvising privat og bedrift

Omvisning i "Lyden av leire"

Brit Dyrnes (f.1955) er kjent som en fremragende keramiker, og en nestor i sitt fag. Hennes praksis er preget av en eksperimentell tilnærming til keramikken. Med åpne øyne mot relevante strømninger i samtiden, og en sterk vilje til nytenkning, var Dyrnes en av de første som jobbet konseptuelt med kunsthåndverket her i Norge. Kunsten hennes kommer til uttrykk i alt fra blåleire til performative handlinger, og har hatt et konseptuelt tilsnitt siden 1980-tallet.

På begynnelsen av 2000-tallet forlot Dyrnes egen fysisk bearbeiding av leira til fordel for større verk i det offentlige rom. I samme periode var hun også aktiv i fagpolitisk arbeid og i opprettelsen av tverrfaglige kunstnerfelleskap. Samtidig er det tydelig, også i verkene hun sto bak i disse årene, at kunsthåndverket ligger til grunn for hele hennes kunstneriske virke.

For fem år siden flyttet Dyrnes verkstedet sitt fra Trondheim til Møre og Romsdal. Hun opprettet Kvenna Kunstverksted i Surnadal, og omtrent på samme tid returnerte hun til leira som materiale. Det er verkene fra denne perioden som utgjør utstillingen «Lyden av leire». Her kombineres Dyrnes’konseptuelt orienterte praksis med leiras materialitet og mulighetsrom, og viser et kunstnerskap i stadig utvikling.

Brit Dyrnes har utdannelse fra Kunstskolen i Trondheim (1972), Kunstakademiet i Trondheim (1974-1976 og 1977-1978) og Staatliche Akademie der Bildenden Künste, Stuttgart (1978-1979). Fra årsskiftet 2018/2019 etablerte hun seg som keramiker i Surnadal med Kvenna Kunstverksted som arena og studio. Med sin aktive tilstedeværelse i Møre og Romsdal er hun en viktig del av kunstfeltet i vår region.

Om ønskelig kan vi også tilpasse med verksted

Blue

Vidaregåande og høgare utdanning

Tilbud til: Videregående skole og høyere utdanning

Antall: Opptil 30 elever/studenter med minst to voksne

Grey Light

Utstillingsåpning: Allmenningens tragedie

Den daglige nyhetsstrømmen preges ofte av to store fortellinger. Vi får stadige rapporter om nye metoder for utvinning av ressurser fra luft, vann og land, for å fremme utvikling og velstand. Samtidig, står vi ovenfor en verdensomspennende klima- og miljøkrise. Tematikken engasjerer bredt og er gjenstand for en løpende debatt. Gruppeutstillingen «Allmenningens tragedie» er et bidrag til den pågående samtalen, og de inviterte kunstnerne berører på ulikt vis spørsmål knyttet til forvaltning av ressurser.

Ordet allmenning, som stammer fra det gammelnorske ordet allmenningr, betyr «det som kan benyttes av alle mennesker». På begynnelsen av 1000-tallet, ble ordet brukt for å beskrive et geografisk område som en gruppe mennesker hadde bruksrett til, herunder beiterett, stølsrett og jakt- eller fiskerett. Når man hører ordet i dag går gjerne tankene til Bergen på grunn av byens mange åpne byrom med benevnelsen i navnet, som den kjente Torgallmenningen; steder som befolkningen kan benytte i felleskap. I dag kan ordet allmenning også brukes i en mer abstrakt, overført betydning for å beskrive ressurser som mennesker fritt benytter seg av, som luften vi alle puster inn.

Begrepet har i løpet av de siste femti årene vært omdreiningspunktet for en bred samtale mellom biologisk vitenskap og samfunnsvitenskapene, og kanskje særlig økonomifaget. Økologen Garret Hardin (1915-2003) populariserte begrepet på 1960-tallet. Han tvilte på menneskers evne til å bruke allmenninger i felleskap, og pekte mot eiendomsrett og statlige reguleringer som halvgode, men mer adekvate forvaltningsmodeller for å unngå utarming av allmenningen. Andre, som statsviteren og økonomen Elinor Ostrom (1933-2012), viste ved hjelp av nye forskningsdata hvordan noen grupper og samfunn har lykkes med å forvalte ressurser kollektivt. Denne forskingen nyanserer Hardins dystre prediksjon om at fri tilgang til ressurser i en allmenning på sikt vil lede til alles ruin. Allmenningens tragiske skjebne er altså ikke forutbestemt, og dette budskapet er sentralt for utstillingen. De sosiale mekanismene som ligger bak allmenningens tragedie er dypt menneskelige, og i forbindelse med utstillingen produseres det et hefte med utfyllende tekst on begrepet fra antropologen Marius Warg Næss. Heftet vil vil være tilgjengleig for besøkende i museet.

Den industrielle revolusjonen og det kapitalistiske systemet har gitt menneskeheten tilgang på materielle goder i et omfang vi aldri før har hatt. Luft, vann, dyrkbar mark, hydrokarboner, mineraler og andre råstoffer har på stadig kløktigere vis blitt omdannet til mat og energi, for å drive frem utvikling og velstand. Dette er også tilfellet her i Norge, et land med store naturressurser hvor tanken om felles eierskap av disse ressursene står sterkt. Allemannsrett, grunnrenteskatt og statlig eierskap av selskaper og verdier vitner om en nasjonal allmenning, innrettet for å komme befolkningen til gode. Staten gir noen få aktører eksklusiv tilgang til allmenningen og utnyttelsen av disse felleseide ressursene, gjennom kvoter og konsesjoner. Dette har skapt enorme verdier og privilegier. Over flere tiår har dette systemet blitt utfordret av klima- og miljøkrise, krav om sosial rettferdighet og solidaritet med urfolk.

Disse temaene finner vi klart til stede i kunsten, hvor de ofte har vært undersøkt lenge før de har blitt gjenstand for offentlighetens blikk. De siste tiårene har den samfunnskritiske kunsten, som først gjorde sin entré på den norske kunstscenen fra slutten av 1960-tallet og utover 1970-tallet, blitt aktualisert. De kunstneriske uttrykkene spenner fra det direkte aktivistiske og over i det mer subtile og poetiske. I «Allmenningens tragedie» møter vi kunstnere som stiller spørsmål om menneskers natur og ulike samfunns forhold til ressurser. Utstillingen bygger på en antakelse om at kunstnere har et unikt potensial til å uttrykke seg om slike komplekse spørsmål gjennom kunsten. Dette er kunstverk som utfordrer etablerte sannheter om fortid, nåtid og fremtid, samt grensene mellom egeninteresser og fellesinteresser, naturen og kulturen.

Feiring i Overlyssalen til kl. 22 med salg av snacks og drikke.

Elisabeth Hartmann Krafft fortèl mellom anna om korleis ei gruppe kreative 

Brudavolltunet

Boklansering og foredrag om Ørstabunaden

Iversen fortel om Sunnmørsbunaden si historie og utvikling frå folkedrakttida og fram til 1940-åra. Sunnmørsbunaden er eit resultat av eit omfattande og intenst bunadsarbeid som gjekk føre seg over heile landet for 100 år sidan. Ho set Sunnmørsbunaden i kontekst med dette nasjonale arbeidet, som også omfatta ein heftig bunadsstrid.

Under krigen nådde bunadsinteressa nye høgder, og Krafft vil fortelje om då ei gruppe ørstakvinner bestemde seg for å lage ein eigen bunad for Ørsta i 1948. Dei sette i gang med å utforske tidlegare drakttradisjonar til å bruke som grunnlag. I 1948 vart den ferdige drakta presentert for publikum, slik vi kjenner ho i dag. Den vart vel motteken, men frå bunadskrinsar utanfrå fekk nemnda kritikk. Dette vekte harme og utløyste ein avispolemikk av dei sjeldne. Historia endte godt, men det tok tid å stilne bølgjene i kjølvatnet av den stormfulle diskusjonen.

Utgjevinga er støtta av Ørsta bygdemuseumslag.

Har du ein lenestol, ein spisestovestol eller ein krakk som byrjar å bli slitt i kantane? Eller er du rett og slett lei det gamle trekket?  

Møbelmuseet

Utselt // Kurs i møbeltapetsering i Sykkylven

Dato: laurdag og søndag 13.-14. april kl. 11-19  begge dagar. 

I kurset vil du få lære korleis du trekker om ein stol. Du får lære korleis du fjernar det gamle trekket og nyttar det som mal. Ofte er det nødvendig med ny polstring av møbelet, og det får du også lære. Du får lære korleis du handterar stiftemaskina og korleis du syr på blindsaum der det er nødvendig. Då får også vite korleis du festar på naglar og pynteband.

Gode tips til overflatebehandling av treverket vert også gitt.

Kurshaldaren, Mona Botngård, har over 20 års erfaring med møbeltapetsering og driv eige firma der ho mellom anna tek på seg oppdrag innan møbelstopping.

Anna utstyr det er greitt å ha med seg er: skrutrekkar, avbitar, knipetang, stiftepistol, hammar. Kurshaldar har med utstyr som det er mogleg å låne. Ho har også med materialar til stopping. Før kursstart kan deltakarane gjennom mailkontakt med kurshaldar avtale kva som må takast med av utstyr, materialar og kva som er tilgjengeleg på kursstaden som vert sløydsalen i Tandstad aktivitetshus. (Tidlegare Tandstad skule.)

Stad: 6220 Straumgjerde, ved Tove Tandstad.

Dato: Laurdag og søndag 13.-14. april kl. 11- 19 begge dagar. 

Prisen på det 16 timar lange kurset er 1850,- kr per deltakar.

Kurset vert gjennomført om det melder seg på minst åtte deltakarar.

Kursdeltakane tek med seg møbelet som skal restaurerast. Har du eit eige stoff du vil nytte tek du det med.

Meld deg på kurset til: Møbelmuseet ved Eldar Høidal, epost: 

, tlf. 90018419. Påmeldingsfrist fredag 5. april. Gje opp mailadresse og telefon.

Lyst til å vite meir om andelsjordbruk, regenerativt landbruk og ha tips om kva du kan gjere for eigen matberedskap?

Naturmuseet

Naturkafè – Jorbruk på naturen sine vilkår

Denne kvelden får vi besøk av Inger-Marie Vågane som vil fortelje om korleis dei driv Spiren andelsjordbruk i Straumgjerde, Tarjei Tandstad vil snakke litt om regenerativt landbruk og kva dette inneber, og Vibeke Evensen vil snakke om matberedskap og dyrking av eigen mat.

Her blir det høve til både spørsmål og prat rundt temaet jordbruk på naturen sine vilkår.

Dei frivillege ved Naturmuseet ønsker velkomen til gamle og heilt nye naturvener i alle aldrar. Dette blir triveleg - over ein kopp kaffi eller te og noko lite attåt. Ta gjerne med eigen kopp!

Dato: Onsdag 10. april Kl. 19:00  - 20:30

Naturkafè er eit tiltak som frivillige ved Naturmuseet har starta opp. Ønsket er å få til eit møtepunkt der naturinteresserte kan treffast over eit tema og ein kopp kaffi/te ei kveldsstund, haust-/vinters-tid. Vi håper også at dette kan inspirere fleire til å verte med som frivillig ved museet.
Vårens tema: onsdag 6. mars – Stein, onsdag 10. april – Jordbruk på naturen sine vilkår

Prøv deg på utfordringa «Holmbua-rundt»!

Fiskerimuseet

Utforsk sjøbua - løys oppgåvene!

"Holmbua rundt" - utforsk sjøbua, finn svara



Leig ein robåt. Utforsk Ålesundet eller endå meir. Redningsvest og leigeavtale i resepsjonen.



Ta turen om bord i bankskøyta Storeggen. 1890 – talets mest avanserte havfiskebåt ligg ved kaia.



Fiskerimuseet er ei sjøbu frå 1860, med utstillingar om tranproduksjon, havfiske, bøkkeren og losen. Bua fekk namnet «Holmbua» etter siste firmaet som laga tran her.

Inngang:
Vaksen kr 70
Barn og unge (18 år) Gratis


Fellesbillett til Jugendstilsenteret og KUBE kr 110

Kystpilegrimstur til Valldal med vikingskipet Borgundknarren! 

Middelaldermuseet

Pilegrimsseglas med Borgundknarren

Turen startar med oppmøte og omvising på Middelaldermuseet. Her får vi høyre den spanande historia om mellomalderbyen Borgund, eit maktsentrum og ein handelsplass med god hamn og ein stad der folk på reise langs kysten kunne handle og finne husrom og kvile.

Borgund er i dag nøkkelstad for Kystpilegrimsleia.

Med vikingskipet Borgundknarren tek vi kystvegen til Valldal. På turen får vi historier frå Olav si ferd vinteren 1028/29 – samstundes som vi opplever storslagen Sunnmørsnatur.

Sjølve båtturen tek omlag 6 timar, alt etter vèrtilhøve. Det blir servert lunsj om bord. Ta gjerne med ekstra mat og drikke om du ønskjer det.


I Valldal får vi meir kulturelt påfyll, med omvising i Sylte kyrkje og Valldal sentrum.


Det arrangerast felles pilegrimsmiddag på Valldal sentrum scene , for dei som ønskjer det. Meny og moglegheit for bestilling sendast pr. e-post 27. juni, saman med eit tidfesta program for turen


Overnatting ordnar pilegrimane sjølv. I Valldal finn ein overnattingar i ulike prisklassar. Til dømes 

 til fots, er det sjølvsagt høve til det. Da må pilegrimane sjølve gjere førebuingane til dette, med tanke på utstyr og planlegging.

Ein kan også bli med Borgundknarren tilbake frå Valldal til Middelaldermuseet / Sunnmøre museum søndag 23. juli. 

 Turen kostar kr 950 inkludert servering av enkel lunsj. Ta gjerne med ekstra mat og drikke om du ønskjer det.

Det går også 

eventuelt mot Geiranger eller Trollstigen og Åndalsnes.

Bussrute søndag 23. juli 2023 Valldal-Ålesund


Ein treng ikkje vere religiøs for å vere med på kystpilegrimsferda - den gir rom for ro og ettertanke for alle.


Kystleia til Nidaros var det viktigaste pilegrimsmålet i Nord-Europa fram til reformasjonen i 1537. Kystpilegrimsleia er ei spektakulær og vakker reise langs kysten, som startar i Egersund og endar ved Nidaros domkyrkje i Trondheim. Langs leia er det etablert 26 nøkkelstadar – inkludert nøkkelstaden Borgund i Ålesund. På kvar nøkkelstad får du eit stempel du kan samle i eit eige pilegrimspass. Med seks stempel kan ein motta Olavsbrevet i Nidarosdomen.



Borgund ved Ålesund var eit maktsentrum. Ein handelsplass med god hamn og ein stad der folk på reise langs kysten kunne handle og finne husrom og kvile. I dag ligg Middelaldermuseet på den gamle handelsstaden. Her ligg også Borgund kyrkje som er bygd delvis på restane av Peterskyrkja frå 1100-tallet.



På Middeladermuseet sel vi pilegrimspass for den som ønskjer det.


Borgundknarren er ein kopi av eit havgåande vikingskip, frå ca. år 1000, spesialbygd for handel. Den er 16m lang, 4,6m brei og har eit råsegl på 87m2. Kjøl, mastefisk og stamner er av eik, mens båtborda er av furu.

Knarrane vart nytta som handelsskip i nære og fjerne farvatn i vikingtid og tidleg mellomalder. Dei er kraftige båtar med god lasteevne, godt egna for havsegling. Det var slike skip Leiv Eiriksson nytta då han kryssa Atlanterhavet til Amerika.

Borgundknarren er bygd av Sigurd Bjørkedal og søner, og vart sjøsett i 1993. Borgundknarren har namn etter handelsstaden Borgund, som var eit knutepunkt på Sunnmøre. Skriftlege kjelder frå sagatida fortel om Borgundarbatin - båten frå Borgund.



Valldalsleia går frå Valldal og til Dovre, og derifrå kan ein følgje Gudbrandsdalsleden til Trondheim og Nidarosdomen.



Kystpilegrimstur med vikingskipet Borgundknarren

Frå Middelaldermuseet i Ålesund til Valldal 

NB! Påmeldingsfrist 23. juni. Gjennomføring av turen forutsett minimum 10 personar. Endeleg stadfesting  27. juni vert sendt pr. e-post til dei påmeldte.

Green

Utstillingsåpning: Ugler flyr i skumringen - Jugendstilsenteret 20 år

Fagdirektør for kunst i Viti, Benedikte Holen, ønsker velkommen. Det blir åpningstaler ved kurator Heidi Bjørgan og Tor W. Bjørlo, Jugendstilsenterets første direktør.

Det vil også være mulig å besøke vår nye Kunnskapslab i kjelleren på Jugendstilsenteret.

I etterkant av åpningen inviterer vi til feiring i Apotekeren Kafé.

Det er gratis inngang på utstillingsåpningen, og hele museet vil være åpent for alle!

Det er 20 år siden Jugendstilsenteret åpnet, og vi har invitert Heidi Bjørgan til å kuratere vår jubileumsutstilling. Bjørgan har gjort et dypdykk i Jugendstilsenterets samling og valgt ut gjenstander som sjeldent eller aldri har vært vist fram til publikum. Disse stilles ut side om side med mer kjente objekter fra samlingen, i tillegg til innlånte verk fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.

Prosjekt Gjerdeløa: foredrag ved Karl Olav Segrov Mortensen

I forbindelse med utstillingen som viser dokumentasjonsfotoene fra Marianne Heskes 

(1980-81) har vi invitert Karl Olav Segrov Mortensen til å holde foredrag.

Segrov Mortensen (f. 1976) er kurator og programmeringsansvarlig for Kunstsilo i Kristiansand. Han har hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen (2005). Jobbet ved Sørlandets Kunstmuseum (2006-2019) som formidlingsansvarlig og kurator for utstillinger med norsk og internasjonal samtidskunst. Han var Ph.D-stipendiat ved Fakultet for kunstfag på Universitetet i Agder, og holder på med å avslutte en avhandling om Marianne Heskes 

I presentasjonen vil Mortensen ta utgangspunkt i egen forskning på 

. Han vil synliggjøre det som et sammensatt og foranderlig kunstprosjekt som inkluderer ulike mennesker i Tafjord og Paris, og der Heske tar i bruk ulike medier og strategier. 

Marianne Heske (1946, Ålesund) er en av Norges mest kjente kunstnere. Hun bor i Oslo, og har sin utdanning fra Bergen Kunsthåndverkskole (1967–71), École Superieure des Beaux-Arts i Paris (1971–75), Royal College of Art i London (1975–76) og Jan Van Eyck Academie i Maastricht (1976–79).

Varighet: 45-60 min.
Utstillingen holder åpent for publikum etter foredraget.

Brit Dyrnes snakker om sitt kunstnerskap i samtale med Gudrun Eidsvik.

Boklansering - Brit Dyrnes. Lyden av leire 

Utstillingen “Lyden av leire” som er å se i KUBE frem til og med 9. april er Dyrnes’ sin største museumspresentasjon hittil. For oss som museum er det viktig at utstillingene våre kan føre til kunnskapsproduksjon som lever videre også etter utstillingens slutt. Vi er derfor svært glade for denne publikasjonen som gjør et dypdykk i Dyrnes kunstnerskap hittil.

Formidlingskurator ved Nasjonalmuseet, Gudrun Eidsvik gir i sin tekst en grundig kontekstualiserende gjennomgang av Brit Dyrnes’ kunstnerskap. Kunstnerkollega Toril Redalen veksler i sin tekst mellom store filosofiske betraktninger og det helt nære - tett på den intime sfære, et rom som kanskje kun kan deles av fagfeller. Kurator i Viti, Solfrid Otterholm, gjengir i tekstlig form en samtale de to hadde i oppløpet til utstillingen.

Boken er utgitt av Orfeus Publishing og er nydelig designet av Øystein Arbo.
Det er også mulig å kjøpe boken og få den signert under arrangementet.

Produsert med støtte fra Norkse Kunsthåndverkere, Kunstsentrene i Norge, Møre og Romsdal fylkeskommune og Kulturrådet.

Det er begrenset med plasser på arrangementet, sikre deg billett i forkant.

Torsdag 30. mars kl. 19.00 - 20.00 i KUBE

Arrangementet er gratis, med begrensede plasser.

Reserver billett via tikkio eller send e-post til formidling.kunstmuseet@vitimusea.no

Stein Villa lære oss kunsten å lage fløyter av sauebein.

Folkemusikkarkivet

Beinfløytekurs, Vestnes Eng

Påmelding: Send påmelding til anna.gjendem@vitimusea.no innan 8. oktober 

Anders Svor Museum is dedicated to the sculptor Anders Svor (1864-1929), and is located in the village of Hornindal.

Anders Svor Museum

Anders Svor-museet ligg idyllisk til ved Hornindalsvatnet, og rommar fleire av bilethoggaren sine viktigaste arbeid.

Anders Svor-museet

Brudavolltunet i Ørsta er eit autentisk gardstun som fortel om livet i det gamle bondesamfunnet. 

Fiskerimuseet fortel historia om framveksten av det moderne fiskeriet og korleis det forma byen Ålesund og omlandet.

Folkemusikkarkivet dokumenterer og formidlar folkemusikk og folkedans for heile Møre og Romsdal. 

Sykkylven is world known for its many furniture factories and parts of the inhabitants live from making furniture for customers throughout the world.

Furniture Museum

Jugendstilsenteret and KUBE is an art museum located in the heart of Ålesund city centre.

Jugendstilsenteret and KUBE

Jugendstilsenteret og KUBE er eit kunstmuseum som ligg i hjartet av Ålesund sentrum.

Som etatsmuseum for Kystverket har vi heile landet som arbeidsfelt og etaten sitt virkefelt som arbeidsområde.

Kystverkmusea

Experience the fascinating history of the Sunnmøre region at the Medieval Museum in Borgundkaupangen. 

Medieval Museum

Middelaldermuseet fortel historia om byen Borgund. Sjå restar av mellomalderbyen og arkeologiske funn både ute og inne.  Museet ligg vakkert til ved Borgundfjorden. 

Møbelmuseet i Sykkylven fortel historia om korleis Sunnmøre vart eit kraftsenter for møbelindustrien. Vi viser deg historia frå høvelbenk til verdskjende møbelikon.

We tell the story of the Norwegian fauna. Experience a great collection of stuffed animals from Norway and Svalbard inserted in a lifelike environment.

Nature Museum

Naturmuseet viser korleis plantar, dyr og fuglar skaper ein fantastisk mosaikk i det storslåtte naturlandskapet vårt.

Sivert Aarflot var bondesonen med 22 dagars skulegang som vart ein av dei fremste folkeopplysarane på Nordvestlandet.

Sivert Aarflot-museet

Storeggen av Aalesund er ein replika av ei sunnmørsk bankskøyte frå 1890-åra. Bankskøytene var seglskuter med dekk og gaffelrigg, bygde for havfiske. 

Storeggen av Aalesund

From the 1870s, large parts of the fishing grounds in the Norwegian Sea...

Storeggen of Aalesund

Sunnmøre Museum is a beautiful open air museum with 56 old and distinct houses.

Sunnmøre Museum

Sunnmøre museum fortel om levemåtar på Sunnmøre til ulike tider gjennom utstillingar, i friluftsmuseet og i båthallane.

The Fisheries Museum portrays the historical development of fisheries and the on-land processing work in Ålesund.

The Fisheries Museum

The oldest preserved chairs can be linked to the upper strata of society.

Children in the highchair

The throne was the most generous chair. One of the first children's chairs we know of was found in the tomb of the Egyptian pharaoh Tutankhamun. (died 1323 BC) It is a high chair with a footrest, perhaps the chair Tutankhamun himself sat on when he was a small heir to the throne. The children of the common people had to make do with the benches and logs the adults sat on. But throughout the times, it is handy parents and craftsmen with an understanding of children's physical characteristics who have made simple seating for small bodies.

In the 17th century, high chairs were made in England to raise the children to table height. One such chair had three holes on the front legs for an adjustable foot plate. From the end of the 19th century, highchairs were produced industrially. Some of these were articulated, with wheels under four feet and the chair could be changed from a high chair to a low trolley with a feeding and play tray.
From 1873, the furniture manufacturer Thonet made the Petit 114 children's chair, a high chair with a feeding tray and footrest. We have been making similar chairs in many variants until today. These are chairs that the children grow out of after a while.

The 20th century is referred to as "the child's century", according to a well-known book (1900) by the Swedish educator Ellen Key. Even writers before her, such as Jean-Jacques Rousseau (1712-1778), launched ideas about the intrinsic value of childhood and children's right to development based on their own preconditions. But in reality, childhood was short. In the past, children became a part of the adults' working life as soon as they were physically fit for it. The view of children as small, incomplete adults is also reflected in the design of furniture for children. For a long time, children's furniture was miniatures of adult furniture without children's needs for development and exploration being particularly emphasised.

After the last world war, there was a generation of newly trained architects who were concerned that the homesteads should be practically designed for both children and adults. The large living rooms and furniture that were only for Sunday use were going out of fashion and in was solid and simple utility furniture.
In the wake of this interest in the living environment for most people, there were designers who were interested in furniture for children.
In the 1950s, Tore Hjertholm worked on an adjustable children's piece furniture in collaboration with Arnestad Bruk. Edvin Helseth's children's version of the pine furniture series "Trybo" (1966), which was named "Fureka/Stabbe" was widely used in children's rooms and later in kindergartens. The system was made up of simple elements mounted together with wooden plugs. The series includes chairs, tables, benches, shelves and cabinets.
Also designers such as Ingmar Relling, Terje Meyer and Per Øie were designing children's furniture.

In the 1950s and 60s, stylistic and aesthetic ideals were standing strong in furniture design. In the late 60s, a new generation of designers emerged who placed more emphasis on the furniture's function. They stipulated that the form follows the function. At the same time, doctors, such as the Norwegian Henrik Seyffarth, came forward and pointed out the negative consequences of incorrect sitting postures in children. Ergonomics became an important element in the practical design work.
Peter Opsvik belonged to the new generation of newly graduated designers from the 1960s. From the very beginning he was interested in the functional element of furniture. As a father of young children, he also wanted children to have furniture that was adapted to their needs. Around 1970, he began experimenting with chair models that were adjustable and that could bring children of different ages up to the right height when sitting at a table. With the MiniMax, which he developed for Stokke in 1970, the seat height could be adjusted up and down. The users sat with their feet on the floor and the chair was therefore presented together with a height-adjustable table.

With Tripp Trapp came a chair that could lift the children up to the table level with the adults with the help of an adjustable seat plate and footrest. It is the feet that control most of our movements, Peter Opsvik points out. The footrest in the Tripp Trapp gave children control over their own movements. Gone were the days when children sat with dangling legs on high chairs and could not move back and forth. Tripp Trapp was the chair that grows with the child and that placed the child as an equal participant in the activities at the table.
Tripp Trapp was seen as an international innovation when it came to ergonomic children's furniture and in 1975 the construction was patented.

“My objective was that one chair should seat persons of all sizes for approximately 8 months and up, in a natural way at the same table. The concept should provide normal, functional dimensions for children of different sizes as well as adults. My hope was that this would make sitting at the table more enjoyable and make it easier to perform activities there. By having small children sit on a higher seat than adults, the height difference is reduced, improving interaction between children and adults.”

Peter Opsvik was looking for a manufacturer for his new highchair. It broke with most perceptions of what a chair should look like, and there were many who didn't think that such a chair would be profitable to produce. There were many at Stokke too who were sceptical, but in director Kåre Stokke, Opsvik found one who had faith in the chair. Kåre himself had four young children and found that there was a lack of furniture that was good for children to use at the table. Stokke's sales manager, Malvin Vegsund, was present at the meeting when Peter Opsvik presented the highchair to Stokke for the first time. He did not hide the fact that he was sceptical, but the scepticism did not spread to Kåre Stokke: "Kåre was positive. He is always open to new things and not afraid to take new paths."
Despite internal opposition, production of the chair began in 1972, and the excitement was great when Tripp Trapp was to be presented to customers.

Tripp Trapp was first presented to a larger audience at the Sjølystmessa in the winter of 1973. At the time, Stokke had a wide range in the collection. The company was best known for its recliners in the Star series, but also made sofas, armchairs and smaller chairs such as Gerhard Berg's Kubus chair. The newcomer Tripp Trapp had a fairly central place on the Stokke stand, something that showed that the company had faith in the product: This was something special that others did not have.
As expected, many people noticed the Tripp Trapp and the media wrote about the innovation, but sales were poor. Throughout the trade fair, three chairs were sold, among others to Husfliden, who appreciated the use of wood in the chair.

It was a consumer program on NRK television that led to people all over Norway to notice the new children's piece of furniture. The program creator Lasse Thorseth was in the early 1970s making a television series for NRK where they focused on sitting and working positions. Stress disorders and back problems had become one of the biggest health challenges in the country. Thorseth and his staff saw that the Tripp Trapp could be linked to this topic.
Stokke's salespeople noticed that interest in the chair increased significantly after the feature with Tripp Trapp was shown on the broadcasting channel NRK. The furniture manufacturer took advantage of the momentum and launched an extensive advertising campaign where the Stokke family with the four children were among those who stood out as satisfied Tripp Trapp users.

The Tripp Trapp is constructed with two sloping beams that are joined together with a set of legs that lie on the floor. The legs are connected with a crossbar and the sides with a two-part backrest. The first model had a complete backrest. In addition, the beams are fastened together using two metal rods.
On the solid wood beams, 14 horizontal grooves have been cut out where one can push in the plywood seat and foot plates as needed. The chair is made of beech and when it was launched, it came in clear lacquer and in brown or red stain.
The construction of Tripp Trapp facilitates practical industrial production, at the same time as the chair can be flat-packed and requires little volume during transport. This is important for a product that is sold all over the world.

After the product benefits of Tripp Trapp had been communicated to the market, it turned out that the need for such a chair was great. It did not take long before the chair gained a foothold in international markets as well. There was plenty of room for a chair to grow with the child.
The first Tripp Trapp chairs were produced in Norway, but demand increased so fast that it was difficult to keep up for the local sub-manufacturer. In 1973, the Stokke management got in touch with a company in Slovenia. An agreement was made for the production of the laminated wood components and in a short time the production of the Tripp Trapp chair was moved to Slovenia.
(Illustration: Kjell Storeide, Kristine Landmark, Milena Rozman and others in LIK-STOLIK 2002. And Egil Hanken and Silvana Sivic in Slovenia 2002.)

Tripp Trapp and the designer behind the chair have received much praise from both lay people and experts. One year after the chair was launched, it was named furniture of the year by the interior magazine Bonytt. In 1995, the chair was honoured with the Classic Award by the Norwegian Design Council. In 2006, Tripp Trapp was named the best Norwegian furniture of all time by a professional jury in Verdens Gang. In 2017, Tripp Trapp was the clear winner of Aftenposten's competition, Norwegian design in 100.
One of the reasons why Tripp Trapp is embraced by so many is that the piece of furniture goes straight to the current focus on nature and environment. For the designer, it was important to make a piece of furniture that was robust and could withstand wear and tear over many years, in contrast to furniture that is fashionable and quickly replaced.

It is not always the case that the piece of furniture that wins prizes and awards is also a favourite among most people. Tripp Trapp has achieved this. From a cautious start in 1972 and 1973, sales of Tripp Trapp chairs jumped to over 10,000 sold chairs in 1974. By 1976, the number of sold chairs had risen to 25,000. Tripp Trapp was about to take the position as value creator no. 1 for Stokke. In 1985, 500,000 chairs were sold, but it was not until the year after that the sales reached their great numbers. Now Tripp Trapp is the best-selling Norwegian piece of furniture of all time. As of 2022, more than 13 million new Tripp Trapp chairs have been sold to people all over the world. 

Tripp Trapp is also high in the statistics when it comes to second-hand furniture. The chair has a simple and solid construction. When used correctly, it is almost indestructible and this is a chair that is handed down to new generations. The biggest competitor to new Tripp Trapp chairs are used Tripp Trapp chairs.

The Tripp Trapp chair has not changed since 1975 (check), when it came with a two-part backrest. Over the years, new safety rules for children's furniture have emerged in many countries. They must ensure that children do not fall off the chairs. For the designer, it was an important point that the chair should give the children freedom to move as they wanted, also by climbing up and down the chair. The manufacturer must comply with regulations that apply in the countries where the chairs are sold and the Tripp Trapp chairs have since been equipped with harnesses that hold the smallest children in place.
Gradually, pillows have also been added to the chairs and a seat that allowed newborns to sit in a Tripp Trapp and participate in the social life around the table.

Text:
Eldar Høidal
Furniture museum/Viti

I jugendstilsenterets 2. etasje finner du den faste gjenstandsutstillingen "Den vakre jugendstilen".

Den vakre jugendstilen

Epoken som fikk navnet Art Nouveau, eller Jugendstil, var intens i sitt uttrykk men kortvarig i tid (1890-1914). Jugendstilen var både en stilretning, et fenomen og en filosofi, og den første moderne stil som trakk inn hele den visuelle kulturen i et forsøk på å skape noe nytt. Perioden var til dels en reaksjon på industrialiseringen i Europa, men den var først og fremst et uttrykk for et nytt syn på kunst og kultur rundt århundreskiftet. Kunstnere, designere og arkitekter vektla håndverket gjennom materialvalg, teknikk og form. Livskraften i naturen var den store inspirasjonskilden, og stilens viktigste uttrykksmiddel var linjen – enten som den buktende piskesnerten eller som den rette linje.

Grey

Glas, jord, eld: Per Inge Bjørlo

Det er snart 20 år sidan Bjørlo si første utstilling i Ålesund, «Tvilens perspektiv. Samtalar 1» i Jugendstilsenteret. I eit av verka skapt til denne utstillinga, 

 (2004), gjer han den staselege spisestova i Jugendstilsenteret om til eit fysisk sinnsbilete, der serveringstøy er bytt ut med sylkvasse glasbrot som skyt opp av ein kvit duk av filt. Verket er i samlinga til museet, og blir satt opp igjen som ein del av haustens utstilling.

 (2014-2017), som i haust vil dekke store delar av første etasje i KUBE, utgjer ein akse i utstillinga som dei andre verka orienterer seg rundt. Det visast for første gong her i Ålesund, og er ein inngangsport til sentrale tema i Bjørlo sitt kunstnarskap: Universelle motiv som rører ved dei store menneskelege erfaringane som kan finne stad i vår tid på jorda, innimellom liv og død.

Det er ein eld i Bjørlo sin kunst. Han nærer ein brennande intens og kompromisslaus dedikasjon til kunsten. Som kunstmuseum held vi fana høgt for kunstens grunnleggande verdi for samfunnet. Derfor er vi særs glad for å kunne gi ein heim til Bjørlo i Ålesund denne hausten, i det vi fyller alle tre etasjar i KUBE, og spisestua i Jugendstilsenteret, med hans kunst. Velkommen til ei sterk oppleving!




Kurator: Benedikte Holen og Solfrid Otterholm

Glass, earth, fire: Per Inge Bjørlo

It is almost 20 years since Bjørlo’s first exhibition in Ålesund, 

English

Kva ser du etter?

Søk

Lukk

Arkiv

Vel museum

Vis alle

Vel type

Alle

Utstillinger

Aktiviteter

Vel tema

Alle

Nyaste først ↑