Münchens illustrerte ukeblad for kunst og liv

Jugendstilsenteret og KUBE har 29 komplette årganger av det tyske tidsskriftet Jugend i samlingen. Tidsskriftet kom for første gang ut i München i 1896, og ble publisert ukentlig frem til 1940. Museet har alle årgangene fra første utgivelsesår og frem til 1924. I Jugend ble kunsten regnet som en naturlig og essensiell bestanddel av livet, og gjennom dekning av et bredt kulturfelt tok tidsskriftet temperaturen på sin samtid gjennom rike illustrasjoner og tekst.

Tidsskriftet Jugend ga navn til Jugendstilen, den tyske varianten av den internasjonale stilretningen, Art Nouveau, som gjorde seg gjeldende ved overgangen til 1900-tallet. Det tyske begrepet, jugendstil, brukes også her i Norge på grunn av landenes tette bånd ved århundreskiftet.

Jugends undertittel, «Münchens illustrerte ukeblad for kunst og liv», oppsummerer tidsskriftets innhold. Magasinet var et smaksdannende forum. Målgruppen var det liberale, kulturinteresserte borgerskapet og det tok temperaturen på samtiden. Jugends profil var ikke klart definert fra starten, men inspirerte redaktører og illustratører utviklet profilen over tid. Georg Hirth, grunnlegger og tidsskriftets første redaktør, skrev følgende i forordet til en innbundet utgave av Jugends første årgang:

Vi har ikke et «program» slik som i spissborgerens betydning av ordet «program». Vi vil diskutere og illustrere alt som er interessant, det som beveger åndene; vi ønsker å ta med alt som er vakkert, godt, karakteristisk, livlig og – virkelig kunstnerisk.

I dag kan vi tilnærme oss tidsskriftet fra mange innfallsvinkler. Samlet sett kan materialet danne rammen for en kompleks analyse av samfunnsutviklingen, basert på 44 år med utgivelser. I denne teksten retter vi søkelyset mot tidsskriftets billedlige uttrykk, og ser jugendstilen i sammenheng med dets øvrige visuelle framtoning. Ønsker du å undersøke bladet med ditt eget blikk er dette fullt mulig – tidsskriftet er heldigitalisert og ligger åpent tilgjengelig på internett.

Bilde fra den temporære utstillingen "Kunst og liv på papir" som ble vist i Jugendstilsenteret i 2021. Foto: Kristin Støylen/Viti.

Jugendstilens grafiske manifestasjon

Den tyske jugendstilen fant sin form sent, til sammenlikning med andre Art Nouveau-bevegelser. Jugendstilen kom tydeligst til syne i todimensjonal design på midten av 1890-tallet, blant annet gjennom plakater og tidsskrifter som Pan, Jugend og Simplicissimus. Parallelt preget stilen også til en viss grad kunsthåndverket og arkitekturen. Jugendstilkunstnerne jobbet gjerne på tvers av disiplinene, og linjen som visuelt element og inspirasjonen fra naturen sto sentralt. Tyngden i linjenes kurver var et særtrekk, noe som ladet formspråket med spenning og energi.

Mange av kunstnerne som lot seg inspirere av de nye strømmingene var unge og fulle av pågangsmot til å bryte inn i et nytt århundre med nytenkende uttrykk. Det var stor bevissthet rundt stilens utvikling i nærliggende land. Kunstnere kunne dermed ta et steg tilbake og forme sin særegne stil. Jugendstilen var flyktig for mange av de tyske formgiverne, som raskt beveget seg videre til nye uttrykk.

Jugend hadde det kunstneriske høydepunkt i sitt første tiår. I denne perioden inneholdt tidsskriftet nyskapende illustrasjoner fra mange av de fremste tyske jugendstilformgiverne. Spesielt i omslagene finner man kunstneriske uttrykk av høy kvalitet.

Otto Eckmann var en av jugendstilens fremste kunstnere. Han var tidlig en kyndig maler, med et symbolistisk uttrykk. Men det var som grafiker og senere kunsthåndverker han utmerket seg. I hans arbeid var det naturen som sto i fokus, gjengitt gjennom et dynamisk forhold mellom linjer og flater. Han bidro med en rekke illustrasjoner til Jugend, og han var også en av de sentrale bidragsyterne til tidsskriftet, Pan. Som en del av kunstnerkolonien i Mathildenhöhe, som er kjent som ett av arnestedene for den tyske jugendstilen, viet han seg i stadig større grad til typografien. Han utviklet blant annet jugendstilfonten kjent som Eckmann-typesnittet. Denne fonten var basert på det romerske alfabetet, men med irregulært kurvede bokstaver.

Kunstneren, arkitekten og designeren, Peter Behrens, var sentral for utviklingen av jugendstilen, men hans bidrag til Jugend er få. Disse begrenser seg til vignetter. Han var en viktig skikkelse Münchens kunstmiljø på 1890-tallet. Mellom 1899 og 1903 var han en del av kunstnerkolonien på Mathildenhöhe i Darmstadt. Der tegnet han sitt eget hus som et totalt kunstverk – alt fra interiør og detaljer som keramikk og håndklær var designet av ham. Behrens kunstnerskap vendte seg raskt mot funksjonalismen, og i dag er han kjent som en av forfedrene til den moderne industridesign.

Hans Christiansens design for Jugend er slående både i formspråk og fargebruk. Han designet flere forsider og var en av kunstnerne som virkelig var med på å prege tidsskriftet de første årene. Han begynte sin karriere i München, men det var under sitt opphold i Paris fra 1895 til 1899 han gjorde seg bemerket som kunster. Christiansen var i likhet med Behrens blant de første i kunstnerkolonien i Mathildenhöhe. Der tegnet også han sitt eget hus som et totalkunstverk. Huset fikk navnet "In Rosen", fordi rosen var et ledemotiv i utformingen av alle rommene i villaen. Han var en allkunstner og hans arbeider inkluderer malerier, møbler, glassvinduer, plakater, briller, keramikk og mote.

I sin samtid var Gertrud Kleinhempel en framtredende bidragsyter til jugendstilen. Hennes ettermæle sto en stund i fare for å bli glemt i den mannsdominerte kunsthistorien, men i nyere tid har hennes kunstnerskap igjen blitt løftet fram i lyset. Kleinhempel begynte sin karriere i Dresden, og hun leverte flere bidrag til Münchenbaserte Jugend i form av vignetter. Som mange av de andre jugendstilkunstnerne var hun ekstraordinært allsidig. Hun designet møbler, og utførte metallarbeid, designet briller, leker, fliser, porselen, bokbind og plakater. Hun var den første kvinnelige professoren i Preussen, og ledet tekstilklassen ved Bielefelder Kunstgewerbeschule.

Otto Eckmann (1865–1902). 1898, hefte 28.

Otto Eckmann (1865–1902). 1899, s. Hefte 47, «Forførelsen».

Peter Behrens (1868–1940). 1904, hefte 35.

Hans Christiansen (1866–1945). 1897, hefte 33.

Gertrud Kleinhempel (1875–1948), 1902, hefte 41.

Den grafiske industrien

Utviklingen i den grafiske industrien rundt 1850 revolusjonerte boktrykkerkunsten. De tekniske nyvinningene muliggjorde utgivelse av tidsskrifter som gjenga bilder og tekst fra samtiden med god kvalitet. I Tyskland ga et voksende økosystem av trykkerier, forlag og kunstnere nye muligheter til å gjengi samtiden i trykket form. Forlagene brukte kunstneriske innslag for å skape oppmerksomhet rundt sine trykksaker, noe som i stor grad også gagnet kunstnerne som bidro. Jugendstilen fant seg godt til rette i det grafiske mediet, og det tidsriktige stiluttrykket var bidragsytende til Jugends suksess. De første opplagene var på rundt 30 000, men på høyden ble det trykket opp rundt 200 000 eksemplarer av ukebladet.

Rundt 1900 var Bernhard Pankok en av Münchens ledende designere. Han var blant annet med på å grunnlegge Vereinigte Werkstätten für Kunst im Handwerk i 1897. Dette var en forening som skulle sørge for en trygg, kommersiell basis for det nye kunsthåndverket, og sikre samarbeid mellom designer, håndverker, og forbruker. Dette var en samarbeidsform som også lå i kjernen for jugendstilens ideologi. Pankok var en av de tidlige bidragsyterne til Jugend. I hans jugendstildesign var naturen alltid til stede, i alt fra todimensjonale design til møbler.

Ernst Barlach er i dag mest kjent for sine ekspresjonistiske skulpturer som speiler tidløse uttrykk relatert til menneskenaturen. Han portretterte gjerne samfunnets marginale skikkelser, de utstøtte, og mennesker i nød. Men på sin vei til ekspresjonismen var han innom jugendstilen, og noen av disse bidragene finner du i Jugend, blant annet i dette omslaget.

Vignetter i jugendstil, skapt av kunstneren Paul Haustein, satte sitt preg på Jugend det første tiåret. Han bidro også med flere illustrasjoner og forsider. Denne tittelsiden er kreditert både Haustein og Hans Pfaff. Pfaff sto for illustrasjonen som viser en kvinne som holder store menger med blomster i sin favn, og Haustein den omkransende rammen.

Inspirasjon fra Japan, både billedspråk og natursyn, ble tatt inn i jugendstilen. I dette omslaget tydeliggjøres de japonistiske trekkene som preget mye av Josef Rudolf Witzels kunst rundt 1900. Tyngden i de kurvede linjene og de store monokrome flatene er svært representativt for særtrekkene i den tyske jugendstilen.

Bernhard Pankok (1872–1943). 1900, hefte 22.

Ernst Barlach (1870–1938), 1899, hefte 17.

Hans Pfaff (1875–1914) og Paul Haustein (1880-1944), 1905, hefte 16.

Josef Rudolf Witzel (1867–1927). 1986, hefte 16.

Det moderne liv i München

Ett tilbakevendende tema for illustrasjonene i Jugend var borgerskapets sosiale liv. I tillegg til kunst og kultur ble sosiale omgangsformer hyppig gjengitt. Festlige sammenkomster av ulike slag var et yndet motiv, og alt fra store ball til livet på utekafeene ble skildret. Omfanget av dette billedmaterialet er slik at man nok kan utføre en motehistorisk analyse, ene og alene basert på Jugend. Et annet tilbakevendende motiv var gjengivelser av svermeri og kjærlighet. Nakenhet var heller ikke et fremmedelement. Gjennom årgangenes løp finner man gjentagende spesialnummer. Blant annet ble det utgitt årlige karnevalnummer og bade-spesialer. Illustrasjoner av ulike sportslige aktiviteter bygget opp under ideen om den borgerlige livsførselen.

Adolph Münzer (1870–1953). 1903, hefte 35.

Paul Rieth, 1912, hefte 35.

Leo Putz (1869–1940). 1919, hefte 35, «Medaljongen».

Paul Rieth (1871–1925). 1913, hefte 5.

Verdenskrigene

Et tidsskrift som har som mål å fange tidsånden lar seg også merke av øvrige sosiale strømninger. Som i mange andre nasjonalstater rundt 1900 var også Tyskland preget av nasjonalisme og fremmedfiendtlighet. Dette kommer til syne i Jugends årganger. Etter en klar patriotisk vending under 1. verdenskrig opplevde tidsskriftet igjen en friere og mer liberal periode før det rundt 1930, i opptakten til 2. verdenskrig, fikk et klart nasjonalsosialistisk uttrykk.

Fritz Erler var en av Jugends grunnleggere og en regelmessig bidragsyter. Hans billeduttrykk var tidvis preget av jugendstilen, men hadde i stor grad et stilmessig tilbakeskuende preg med innslag av impresjonisme. Germansk mytologi var ofte utgangspunktet for motivene i bildene hans. Under 1. verdenskrig var han en av de offisielle militærmalerne, og lagde propagandakunst som glorifiserte soldaten og krigens grusomheter. Erler omfavnet nasjonalsosialismen, og fikk mot slutten av sitt liv annerkjennelse for sine portretter av framtredenene nazister, blant andre Adolf Hitler.

Kunstneren Fidus (Hugo Höppener) var en del av Lebensreform-bevegelsen. Denne dyrket ideen om at mennesket skulle leve i pakt med naturen. Dette skulle oppnås gjennom vegetarisk kosthold, fri kjærlighet, nudisme og alternativ medisin. Hans illustrasjoner ble hyppig gjengitt i Jugend. Det ariske og androgyne idealmennesket som tilber solen er et gjentagende motiv. Arbeidene hans ble også publisert i tidsskriftet Der Eigene, som regnes som verdens første magasin for homoseksualitet. Rundt 1900 var Fidus en av de mest kjente billedkunstnerne i Tyskland. Selv om han hadde klare nasjonalsosialistiske sympatier, ble arbeidene hans fordømt av nazistene, trolig på grunn av hans livsførsel. Paradoksalt nok, ble hans billedlige uttrykk i stor grad adoptert av det tredje rikets offisielle kunstnere.

Fritz Erler (1896–1940). 1914, hefte 9.

Fidus (Hugo Höppener, 1868–1948). 1900, hefte 49.

Modernismen

Ved overgangen til 1900 hadde München en internasjonal kunstscene. Selv om naturalismen og salongmaleriet sto sterkt, gjorde nye strømminger som symbolisme, japonisme og pointillisme seg gjeldene. I tillegg sørget en rekke nye kunstnerorganisasjoner for at kunsthåndverkets stilling ble styrket, i tråd med tendenser ellers i Europa.

Jugendstilen var det mest nytenkende og gjennomgående visuelle uttrykket gjennom tidsskriftets historie. I sin helhet var kunstsynet som ble speilet i tidsskriftet konservativt. Og mange av de avantgardistiske bevegelsene som oppsto i München ble aldri gitt plass. Bidrag med preg av ulike modernistiske retninger, eksempelvis ekspresjonismen, ble gitt plass mange år etter at stilarten først gjorde seg bemerket. Samtidig kan man finne et antall vitsetegninger i magasinet med en satirisk tilnærming til tematikken. Denne ironiske holdningen til modernismen understreker at redaksjonen valgte vekk mange avantgardistiske uttrykk til fordel for mer tradisjonelle kunst. Mot slutten av 1920-tallet opplevde tidsskriftet igjen en periode med nytenkende uttrykk, men denne utviklingen ble raskt avviklet grunnet nasjonalsosialismens framvekst.

Heinrich Kley var en langvarig bidragsyter til både Simplicissimus og Jugend i form av tegninger. Rundt 1920 var Kley også svært kjent for sine malerier fra industrielle virksomheter. I dette spesialnummeret viet til den tyske industrien får hans malerier hedersplass. Kleys malerier fra tyske industrivirksomheter kan knyttes opp til stilretningen nysaklighet som gjorde seg bemerket i Tyskland på denne tiden. Dette formuttrykket var en reaksjon på modernismens framvekst og man søkte seg mot et mer rasjonelt og klassisk formuttrykk.

Albert Weisgerber var en internasjonalt orientert kunstner. Hans brødjobb var å tegne illustrasjoner til Jugend. Han tok utdannelsen sin i München og her ble han kjent med flere av dem som senere skulle bli ledende ekspresjonistiske kunstnere, som Paul Klee og Vasilij Kandinsij. Weisgerber har ekspresjonistiske tendenser i sine malerier, men inspirasjonen fra de franske impresjonistiske kunstnerne er tydeligere. Weisgerber døde ung, som soldat under 1. verdenskrig. På grunn av sitt formspråk ble hans kunst, i likhet med så mange av de andre modernistene, stemplet som degenert av nasjonalsosialistene.

Gjengivelsen av maleriet Yngling beundret av kvinner, 1903 av Ferdinand Hodler er karakteristisk for den redaksjonelle profilen til Jugend. Hodler var en framtredende sveitsisk kunstner som jobbet innenfor symbolismen og jugendstilen. Andre kunstnere knyttet til jugendstilen gikk gjerne igjen, blant mange andre den svenske kunstneren, Carl Larsson.

Heirich kley (1863–1945). 1922, hefte 2.

Albert Weisgerber (1878–1915). 1908, hefte 40.

Albert Weisgerber (1878–1915). 1908, hefte 12.

Ferdinand Hodler (1853–1918). 1909, hefte 44.

Norske innslag i Jugend

Norge var gjennom 1800-tallet avhengig av å sende sine borgere ut av landet for å ta kunstutdannelse. Rundt 1900 var det i økende grad mulig å ta kunstutdannelse her til lands, men det var likevel mange kunstnere som dro ut av landet for å studere og jobbe. Mange søkte seg til Tyskland, der München var et av samlingspunktene.

Det var få norske bidragsytere til Jugend på illustrasjonssiden, men enkelte innslag kan man finne, blant andre fra Olaf Gulbransson. Han er kjent for sine karikaturer med poengtert linjeføring og stramme konturer. Han bodde store deler av sitt liv i Tyskland. Rundt 1900 var illustrasjonene hans i stor grad påvirket av jugendstilens formspråk. Han var først og fremst kjent for sine mange bidrag til Jugends konkurrent, Simplicissimus, hvor han også var medeier.

Litterære uttrykk fra Norge ble derimot hyppigere omtalt. I årene rundt 1888 var Henrik Ibsen uomstridt den mest spilte utenlandske dramatikeren i Tyskland. Han ble ansett som framskrittets og de unges forfatter, og ble naturlig nok den mest omtalte nordmannen i Jugends historie. Det dominerende motivet på Jugends forsider var vakre, unge kvinner og betydningsfulle menn. Erik Werenskiolds portrett av Henrik Ibsen fra 1895 representerer sistnevnte kategori.

Erik Werenskiold (1855–1938). 1901, hefte 48.

Vitsetegninger

Rundt 1900 var München en liberal by, og sensurlovene var mindre restriktive enn i andre tyske byer. Kunstnere fra nær og fjern fant dermed sitt ytringsrom her, blant annet gjennom sine bidrag til Jugend. Her kunne man finne politiske fraspark av mange slag, men flertallet av karikaturtegningene, tegneseriene og illustrasjonene omhandler mellommenneskelige relasjoner og var tilknyttet borgerskapets sysler.

Erich Wilke var en langvarig bidragsyter til Jugend. Det var også hans bror Rudolf Wilke som i sin tid introduserte Erich for bladet. Wilke bidro med sine illustrasjoner og vitsetegninger i fire tiår. I denne vitsetegningen harseleres det med modernistiske kunstuttrykk. «Faren til sønn: Jeg var ganske sunn, og moren din sklei heller ikke ut».

Den polske kunstneren Otolia Gräfin Kraszewska tilhører den første generasjonen kvinnelige kunstnere som var profesjonelt aktive og som delvis tjente til livets opphold gjennom kunsten. Hun er kjent for kvinneportretter i salongstil og den typiske ‘kvinnesjangeren’ blomstermotiver. Men hun er også kjent for sine illustrasjoner for Jugend, og laget flere omslagsbilder for ukebladet. Gjennom et samarbeid med Georg Hirths forlag, utformert Kraszewska blant annet postkort, visittkort, menyer og bokomslag.

Erich Wilke (1879–1936). 1920, hefte 16.

Otolia Gräfin Kraszewska (1859–1945). 1902, hefte 10.

Otolia Gräfin Kraszewska (1859–1945). 1902, hefte 10.

Den Andre

Med samtidens øyne framstår kulturuttrykket i Jugend som tidvis kjønnsstereotypisk og rasistisk. Framstillinger av Den Andre er gjennomgående, og en gjennomlesning avdekker både antisemittiske vitsetegninger, omtaler av kvinnen som underdanige, og reportasjer fra menneskelige dyrehager. Bidragsyterne til Jugend var en broket forsamling, og etter dagens standard gav flere av disse uttrykk for uakseptable holdninger.

Under Adolf Munzers illustrasjon står det: «Koloniene våre i beskrivelsen til Dernburg ... og ... Bebel». Tegningen viser til det ulike synet på kolonialismen i øynene til Bernhard Dernburg og August Bebel. I 1906 var Dernburg nyoppnevnt leder for de tyske koloniene. På samme tid var sosialdemokraten Bebel i opprør mot Tysklands mishandling av urinnvånerne i sine sørvestlige afrikanske kolonier.

Alexander Kubínyis illustrasjon følges av teksten: «Alle døpt – bortsett fra meg». I bildet ser du en karikert jødisk mann som står omringet av øl-tønner påført kors etter gammel tradisjon. Tegningen reflekterer både tidens assimileringspress og antisemittisme.

Adolf Munzer (1870–1953). 1906, hefte 50.

Alexander Kubínyi (1875–1949). 1900, hefte 50.

Selv om storparten av Jugendmagasinene i vår samling er trygt lagret i vårt magasin, så kan du oppleve et lite utvalg i museets faste utstilling i Jugendstilsenteret. Ta gjerne turen innom museet for en nærmere titt. Ønsker du å undersøke bladet grundigere med ditt eget blikk er dette også fullt mulig – tidsskriftet er heldigitalisert og ligger åpent tilgjengelig på internett.