BorgundKaupangProsjektet

BorgundKaupangProsjektet (BKP) er et arkeologisk og tverrfaglig forskningsprosjekt som – med Borgund som eksempel, skal gi ny innsikt i livet i en småby i utkanten av Europa i middelalderen.

Av: Gitte Hansen, prosjektleder.

Prosjektet har støtte fra Norges forskningsråd og ledes fra Avdeling for kulturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen. Prosjektet startet formelt opp høsten 2019 og har nå vært i gang en god stund. Vi er altså godt i gang til tross for litt harde oppstartsvilkår i koronaårene.

I BKP tar våre studier utgangspunkt i de arkeologiske kildene fra mange års arkeologiske undersøkelser i Borgundgavlen.

Det har vært utgravninger i Borgund gjennom mer enn 30 feltsesonger, mest intensivt fra 1954 og opp gjennom 1950-60 tallet.

Det meste av det store arkeologiske kildematerialet er oppbevart i Universitetsmuseet i Bergens magasin og arkiv, mens en del er utstilt i VITI Middelaldermuseet i Borgundgavlen i Ålesund.

I Bergen ligger mer enn 50.000 gjenstander og et stort dyrebeinsmateriale, samt dokumentasjon fra utgravning av omkring 5300 m2 med kirker, gravplasser, bolig og havneområder.

Det har vært lite forskning på materialet siden 1970-tallet og ingen forskning i det man kan kalle den digitale tidsalder.

Med BKP vil vi gi nytt liv til gamle data med nye spørsmål og nye tverrfaglige metoder. I prosjektet spør vi om Borgund spilte en rolle for foredling av naturressurser fra hav, fjord og fjell.

Vi spør også om stedet var et viktig knutepunkt for regional, nasjonal og internasjonal handel med norske varer, og om Borgunds befolkning og besøkende hadde gode økonomiske og kulturelle forbindelser ut i regionen og verden.

For å besvare spørsmålene studerer vi økonomiske, sosiale og kulturelle aspekter av produksjon og forbruk av hjemlige og eksotiske varer og råvarer.

Prosjektet har mange deltagere. I utgangspunktet var vi 14, fra ulike forskningsinstitusjoner og museer i Norge og USA, som søkte Norges forskningsråd om økonomisk støtte. Snart kom flere til slik at vi nå teller mer enn 30 i “Borgundteamet”.

Teamet består av yngre og etablerte forskere fra flere fagfelt, arkeologi, geologi, zoologi, kunsthistorie, historie, norrøn filologi og tekstilhåndverk. De etablerte forskerne er eksperter innen sine fagfelt og har stort sett lønn fra egne institusjoner eller stipend som de tar med seg inn i prosjektet.

De “yngre” er Ph.d kandidater, to er fulltid i Borgundprosjektet, mens andre innarbeider Borgundmateriale som en del av sine data, men har lønn fra andre kilder.

Vi har også vært heldige å knytte til oss tre masterstudenter fra Institutt for Arkeologi, historie, kulturvitenskap og religion (AHKR) ved Universitetet i Bergen.

BKP har altså mange deltagere og består av en rekke delprosjekt, de fleste er tverrfaglige. Noen er store og skal bli til doktorgradsavhandlinger, eller masteroppgaver, andre skal munne ut i større samforfattete artikler.

Det arkeologiske materialet fra Borgund stammer fra middelalderarkeologiens barndom, og utgravningene, som Asbjørn E. Herteig ledet fra sommeren 1954 og i årtier frem, var de første i Norge hvor man utgravde og samlet inn fragmenter av alle slags gjenstander fra alminnelige menneskers boligområder.

I dagens øyne var utgravningsmetoder og dokumentasjon av funnene veldig grove, men utgravningene utgjør et pionerarbeid og var med å legge grunnlaget for middelalderarkeologi som vitenskapelig arkeologisk disiplin i Europa.

Det er imidlertid et stort systematiseringsarbeid som må gjøres for at potensialet til kildene skal kunne utnyttes best mulig med dagens metoder.

Med BKP har Borgundmaterialet gått inn i den digitale tidsalder! For oss i dag er det utenkelig å jobbe uten digitale hjelpemidler.

Vi tar for gitt redskap som tekstbehandlingsprogram, databaser, digitale foto eller kartsystemer. Før BKP tok til var dokumentasjonsmaterialet fra Borgund stort sett i papirformat og forskere før oss måtte langt på vei lete i håndskrevne funnlister, dagbøker og rapporter.

Som et første skritt i BKP etablerte vi digitale system og hjelpemidler så vi kan finne frem i og systematisere data, som det blir større og større mengder av etter hvert som vi studerer kildene. Med digitale system har vi etablert en forskningsplattform, som alle i borgundteamet bidrar inn i og drar nytte av i sitt arbeid.

Når BKP er ferdigstilt overføres de digitale system med innhold til Universitetsmuseets offentlig tilgjengelige arkiv, slik blir nye data som akkumuleres i prosjektet tilgjengelig for fremtidens forskere.

Forskerne i BKP går på utforskning i magasin og arkiv for å finne ut hva som faktisk er funnet i Borgund. Spørsmålet om hva som er funnet høres kanskje rart ut?

Men på 50-60-tallet, da de fleste gjenstander ble gravd frem, hadde man ikke god kjennskap til middelaldermenneskenes hverdagsting. Dokumentasjon og beskrivelse av de mange funnene er derfor meget generell i de håndskrevne protokollene. Slik som: “det ble funnet rester etter 86 stykker slagg”.

I dag kan vi lene oss på nyere forskning og tverrvitenskapelige undersøkelser og fastslå at det er tale om slagg fra bearbeiding av jern. Vi kan også identifisere hvilken del av prosessen fra myrmalm til gjenstand slaggen kommer fra. Og, hvis vi er heldige kan vi også si hvor myrmalmen ble utvunnet!

Da har vi fått et nytt arkeologisk datasett som sier noe om Borgunds forbindelser og forsyningsnettverk! Spørsmålet om hva som er funnet og ikke minst hvor det kom fra, besvares av prosjektets eksperter som bidrar med sin spesialkunnskap.

Vi jobber også hardt med å datere det som er funnet. Det norske samfunnet og Europa endret seg mye på de århundrene Borgund eksisterte, og det er stor forskjell på om aktiviteter og mennesker som vi finner spor av i Borgund, hører hjemme på 1000-tallet eller på 1300-tallet.

Det er helt nødvendig at vi innen prosjektet har en felles forståelse av datering av kildene, ellers kan vi ikke sammenlikne funn på tvers av de mange delprosjektene.

Arbeidet med å stedfeste alt som er funnet i Borgund i tid (hvor gammelt er det?) og rom (hvor i Borgund ble det funnet?) begynte i 2019.

Jeg har ansvaret for dette arbeidet, og må innrømme at det er mer tidkrevende enn jeg hadde forestilt meg! Det går imidlertid i riktig retning, slik at alle prosjektdeltagerne etter hvert kan sette sine funn inn i de rette århundrer og samfunnssammenhenger.

Det blir spennende når vi kan begynne å sammenlikne resultater fra delprosjektet og besvare våre spørsmål om livet i Borgund, en liten by i Europas periferi.

Om artikkelforfatteren:
Gitte Hansen (f. 1961) fra Vestjylland i Danmark, er professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen. Hun tok hovedfag i middelalderarkeologi ved Universitetet i Århus og doktorgrad ved Universitetet i Bergen om hvordan Bergen by vokste frem mellom 800 til 1170. Siden 2019 har hun ledet det internasjonale forskingsprosjektet om Borgund på Sunnmøre (BKP).